fridakaroline

Innlagt på sykehuset...

  • Publisert: 14.06.2013, 00:53
  • Kategori: De dårlige dagene


  • Ligger svimmel, klam, trøtt og jævlig i en av sykehusets seng. På en måte har hele denne dagen vært litt uklar! 

    Begynte med at pappa kjørte meg til skolen. Hadde bare to skoletimer, som besto av matte. Vi gjor ikke noe spesielt de timene, gikk igjennom matteting vi skal ha neste år. Så jeg skjønte ikke helt grunnen for å dra på skolen egentlig. Gjennom den stunden vi var vær på skolen, klagde jeg over at jeg frøs. Lå mer eller mindre, utstråkket over pulten iskald og trøtt, så jeg fikk igrunn ikke med meg så mye av det som foregikk på tavlen. Etter de to skoletimene, gikk jeg iskald og svimmel til nærmeste busstopp for å ta bussen til byen, ettersom at jeg skulle bytte inn noen klær. Hele veien fra skolen og til byen, følte jeg meg egentlig veldig "tom" og ekkel. På en måte som at jeg følte/visste hva som kom til å skje. 

    Da jeg kom meg så langt som å bytte inn klærne, begynte pulsen å stige og jeg ble enda mer svimmel. På dette tidspunkte begynte jeg også å føle at jeg måtte spy. Så i stedet for å bytte inn klærne, gikk jeg heller bort til en cafe for å kjøpe meg noe å drikke. Det tok si tid før det var min tur til å kjøpe/bestille, så på den tiden hadde jeg blitt enda dårligere. Så etter at jeg hadde fått kjøpt meg drikke, spurte jeg om de ikke hadde en plastpose eller noe slikt. For jeg var på nippet til å spy. Damen bak kassen, var så snill og hyggelig at hun ordnet en liten plass på bakrommet hvor jeg kunne slappe av. Husker ikke så mye etter det, annet at jeg ringte hjem og sa at jeg måtte hentes med en gang. Og at den snille damen hele tiden kom bak til meg å spurte og det gikk bra og tilbudte meg både det ene og det andre.  

    Det neste jeg husker var at jeg lå på gulvet med flere hengende over meg, som fortalte at jeg hadde besvimt men at alt kom til å gå fint. Det var egentlig litt kleint/flaut, der jeg lå på et bakrom på et kjøpesenter. Men jeg er glad for at det var folk der som hjalp meg! Pappa kom etterhvert og hentet meg, og tok meg med hjem hvor jeg prøvde så godt jeg kunne å sove. Men feberen steg, ble klam og var fortsatt svimmel. Så bestemte oss for å dra til sykehuset for å se om det var noen spesielt årsak. 

    Etterhvert som tiden gikk ble feberen enda høyere, jeg frøs mer, fikk mer vondt i hodet og ble mer svimmel. Så nå ligger jeg her da, etter 9 timer på sykehuset. Sykepleiere som kommer inn og ut for å ta blodtrykk, puls, tempratur osv. Eneste trøst er vell at jeg føler meg bedre nå enn tidligere, men jeg klarer fortsatt ikke å sove..

    -Frida Karoline

  • Publisert: 14.06.2013, 00:53
  • Kategori: De dårlige dagene
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits